Om oss

Slakteriet Bull er ett samarbeid mellom Bull Gård DA som drives av Birger Bull, Siri Bull og Lena Bye – og Vang Gård DA som drives av brødrene Einar og Bendik Bull.

Vi er alle i familie, Birger og Lena eier Bull Gård DA sammen og startet denne i 2008. Da var de gift og gården skulle bli en arbeidsplass til Lena. Birger og Lena gikk hver til sitt i 2012, men gården beholdt de felles omsorg for. I dag er det Siri – Birgers ektefelle som gjør den daglige driften på gården. Lena jobber i produksjonen og serveringen på Slakteriet og Birger har det admininstrative ansvaret på Slakteriet Bull og Bull Gård DA.

Vang Gård er Bull familiens slektsgård – startet av Birger og Kay Morten Bull sine oldeforeldre Einar og Borghild. Så på 50 tallet overtok Farfar Harald Bull og hustru Edny, de bygde ny geitefjøs i 1974. Fra 1995 til 1998 drev deres sønn Bjørnar med hustru Marie Bull gården mens Kay Morten gikk på landbruksskole. Kay Morten overtok gårdsdrifta 21 år gammel i 1998 – og han drev i 26 år – utviklet gården, bygde ny fjøs og sammen med broder Birger, Siri og Lena – også slakteriet Bull som stod ferdig til påske i 2023. Kay Morten er nå slakter – pølsemaker og kokk på Slakteriet Bull, for ved nyttår 2024 overtok Kay Morten sine sønner Einar og Bendik Vang Gård, da 24 og 21 år gamle.

På Slakteriet Bull kan du og treffe på Marie Bull, bestemor og cafebestyrerinne – hun har ofte hjelp av barnebarna Karma, Elias, Ragnar, Harald, Hallgrim og Håkon. I tillegg til avløser Olaug, svigerdatter Caroline, daglig leder / kokk Julianne Johansen, pølsemaker Hilde og ekstrahjelp/svigerdatter Randi. Vi er en familiebedrift på alle måter – vi drar i flokk og vi utnytter hverandres styrker som best vi kan.

Slakteriet Bull ligger på Vang Gård, der Bull familien har bodd og drevet gårdsdrift siden 1921. Nå har vi tatt hånd om hele vår verdikjede selv og dyrene våre er ikke kortreiste, de er ureiste!

Bull Gård leverer Aberdeen Angus til Slakteriet, Vang Gård leverer geit, kje og utegriser.

Alt som står på menyen hos oss er født – levd og slaktet hos oss. Vi har stort fokus på dyrevelferd, og det er helt klare sammenhenger mellom dyrevelferd og godt kjøtt! Dyrene skal ha ett så godt liv som mulig mens de er våre prouksjonsdyr – slikt blir det god mat av!

Våre dyr

På slakteriet Bull finner du kjøtt av Aberdeen Angus – geit – kje og utegriser.

Angus

Aberdeen Angus – eller Black Angus som de gjerne kalles på resturanter rundt om i verden er en av verdens beste storfekjøttraser hva angår smak og marmorering i kjøttet. Angusen er ikke ekstremt marmorert som en Waguy, men den er har en mye bedre balanse mellom kjøtt og fett, som gjør den til det desidert beste valget for smakfullt og godt storfekjøtt med høy spisekvalitet og god mørhet.

Våre dyr er 100% GRESSFORET – de går fritt i skogen på utmarksbeite mellom slutten av mai til godt uti oktober. Resten av året spiser de rundballer med gress vi har høstet i Grunnfjord og omliggende bygder. De har NoFence GPS gjerder og kommer hjem av seg selv om høsten, gode – mette og veldig klare for en vinter med servering og kalving før neste års utesesong.

Pr i dag har vi en flokk på ca 40 ammekyr med kalver og ungdyr er flokken på ca 100 dyr. Vi kastrerer alle hanndyrene for å få en kjøttsmak som ligner den gode marmoreringen hos hunndyr. Når oksene kastreres, vokser de saktere og blir litt mindre, men kjøttkvaliteten blir mye bedre.

Norsk Melkegeit

På Vang Gård er det geitemelkproduksjon, og kjøttet fra geita er ett biprodukt av

melkeproduksjonen. Men – geita er en fantastisk råvare! Det er ikke noe annet kjøtt som er så godt egnet til spekemat – pinnekjøtt – fenalår og pølser som geit. Dette er fordi geita har den unike egenskapen at den skifter ut fettet sitt kontiuerlig. På en voksen sau vil du se at fettet er blitt gammelt og gult, tidvis lett harskt. Mens på ei gammel geit, er fettet fortsatt helt hvitt og med veldig god smak. Derfor blir spekematen av geit aldri harsk på samme måte som den kan bli av sau. Geita

har og ett mørkere og mer smakfullt kjøtt. Den setter fettet utenpå, eller i «lommer» i muskelen. Så kjøttet er magert, og veldig smaksrikt.

Geita som dyr er veldig sosial – de lyder navn og kan enkelt trenes til de utroligste kunster. Geita er smart og man må alltid ha 2 typer lås på en geiteport, for de observerer og lærer seg hvordan låsemekanismer fungerer. Geit er ett trivelig dyr å jobbe med – men de kan være litt intense når man treffer dem ute. De tar sjelden ett nei for ett nei!

Kje

Kjeet er geita før den blir stor – ett veldig magert og lyst kjøtt. Fantastisk til langtidskoking og steiking – utrolig godt som skav til kjebab og en kje-filet… er noe som smelter på tunga!

Kje er helt fantastisk lekne – sprettne og morsomme! Dessverre blir det født alt for mange i forhold til hva en melkeproduksjon trenger, og dette er ett problem på mange geitegårder der man må avlive små kje. Hos oss derimot, forer vi opp alt vi klarer, til de er slaktemodne og blir til god mat, en bærekraftig og riktig ressursutnyttelse vi er veldig stolte av å få til.

Utegriser

Vang Gård har også utegriser – dette er vanlige rosagriser – som kjøpes inn på ettervinteren som smågris. Kommer til Vang og bor i geitefjøset frem til det er varmt nok i været, så flytter de ut og bruker sommeren til å endevende arealet mellom fjøsene på Vang – samtidig som de soler seg og spiser seg store og feite.

Utegrisen kan gjerne være like en hvilken som helst annen gris, men det at den får leve som en vill gris, være ute, rote i jorda, spise mer variert osv. Gjør at smaken og opplevelsen av kjøttet blir noe helt annet! Det kan ikke beskrives, det må smakes.

Grisene treffer man i inngjerdingen sin og kan hilse på de hele sommeren.

Vår produksjon

Det som slaktes og selges på Slakteriet Bull er ikke økologisk – det er bærekraftig.

Vi driver ikke økologisk på noen av gårdene og det er ett bevisst valg. For å driv økologisk i Nord- Norge må vi ha betydelig mer jord tilgjengelig. På kysten av Troms er jord en mangelvare og det blir veldig lange avstander mellom jordene.

Dette betyr at vi ville måtte forbrenne dobbelt så mye diesel på å drive økologisk. I stedet bruker vi ett minimum av kunstgjødsel på jordene for å få en god vekst der vi ikke kan bruke møkk. Vi bruker cirka en fjerdedel av det kunstgjødselet som mange andre bønder gjør, fordi vi utnytter møkka maksimalt. Møkk er den beste gjødsla jorda kan få og inneholder alt man finner i kunstgjødsel. Transport er utfordringen med møkk, da den er tung og det kreves tre tonn møkk for å veie opp for 40 kilo kunstgjødsel. Derfor bruker vi møkk nært gården, og kunstgjødsel på de jordene som er langt borte.

Regnestykket for vår del blir at det er ikke bærekraftig å drive økologisk for oss. Transportutslipp og kostnader overstiger på alle måter nytten av å ikke bruke kunstgjødsel. Det ville i vår drift være galskap å doble dieselforbruk og utslipp bare for å kunne slå oss på brystet og si at vi driver økologisk.

Påstanden vår er at vår drift er adskillig mer bærekraftig og miljøvennlig enn mange av de som er debiogodkjente økologiske gårder.

Videre er det slik at når det slaktes Angus, så har de blitt foret av seg selv kun på naturen. Uten noen kunstige tilsetning og tilleggsfôr. Det er og mer økologisk enn mange som fôrer intensivt på okser som kun er i fjøs og på innmarksbeite og kan kalles økologiske.

Geitene som ikke skal brukes videre i melkeproduksjon slaktes og på høsten, da har de spist kun på beite hele sommeren. Dette har betydning for PH verdien og omega 3 kontra omega 6

syresammensetningen i kjøttet.

Det er mange aspekter å ta hensyn til, og hver enkelt gård må tilpasse seg sine forutsetninger. For oss er det mer bærekraftig å drive konvensjonelt, og det er vi trygge på er det rette for oss. For andre kan innsatsfaktorene se anderledes ut.

Slakteprosess

Slaktingen på Slakteriet Bull er nok det største dyrevelferdstiltaket vi noen gang har gjort på våre gårder.

I dag er det langt mellom slakterier i Norge, og det er ikke uvanlig at dyr må kjøres 3-6 timer med bil for å komme til slakt. Deretter stalles de opp i ett ukjent miljø, skumle lyder og lukter, vekke fra flokken og hjemme. Dette er uten tvil stressfullt for dyret. Og stress fører til feil PH i kjøttet, testosteron og stresshormoner. Dette er noe man aldri kan bøte på, uansett hvor mye man mørner, modner, henger eller etterbehandler. Den PH verdien du har når skuddet går, den følger kjøttet heltfrem til tallerkenen.

Men hos oss er det heldigvis ikke slik lenger. Våre dyr tar aldri ut på reise, de går en tur ut i

luftegården og får noe godt å spise i fanghekken. Så blir de kanskje klødd litt bak øret, og så blir det mørkt når skuddet går. Da er livet som produksjonsdyr avsluttet – på en respektfull og for dyrene så skånsom måte som mulig. Ingen stress, ingen frykt. Omgitt av mennesker de kjenner, i kjente omgivelser. Vi er stolte over å kunne gi dyrene våre en slik avslutning på livet. Og vi står fullt og helt inne for at dette gir ett bedre produkt – uten tvil.